Moxibusjon er en av behandlingsformene brukt i TKM hvor man brenner tørket burot (Artemisia) på akupunkturpunkter eller over områder av kroppen. Den er ikke allergifremkallende da den høstes på vårparten før blomstringen og pollensesongen setter i gang og dermed ikke gir de plagene som allergikere forbinder med urten. Hensikten med moxibusjon er å øke blodsirkulasjonen og å tilføye området varme. Indirekte moxa er mest brukt her i vesten hvor man brenner moxaen uten at den berører huden enten via moxaboks, moxasigar, moxacones eller ved å feste moxaen på akupunkturnålen. En negativ ting (den eneste faktisk) ved moxabehandling er lukten som er ganske sterk og kan minne om marijuana.
Lidelser som indikerer bruk av moxa kan være:
Leddsmerter
Revmatisme
Korsryggsmerter
Menstruasjonssmerter
Infertilitet
Når moxa brenner på huden stimulerer det immunsystemet og de meridianene og nervene som er knyttet til de valgte akupunkturpunktene. I kinesisk medisin er moxibusjon særlig indikert for alle tilstander som er knyttet til kulde og underskudd.
Moxabrenning oppstod i Kina i det 17. århundre og ble brukt for å lindre giktsmerter. I Japan ble det brukt for å mildne lidelsene til revmatikere. Senere er moxabrenning blitt tatt i bruk over store deler av jordkloden og anvendes ved en rekke sykdommer, bl.a. meslinger, kronisk neseblødning og sykdommer i bevegelsesapparatet.